Verdslig musikk fra middelalderen var i hovedsak representert av trubadurer, leikare og andre mennesker som brukte musikken til underholdning. Slik underholdning inneholdt dog ikke kun musikk, men ofte tryllekunst, akrobatikk og andre artige sprell.
Fra tid til annen var også denne type underholdningen fremført på et hoff, der de ble ansatt.
I begynnelsen av leikarenes tid var de datidens profesjonelle og dyktige musikere, men også "samfunnets utskudd". Men da byene vokste seg større ble også deres musikk hyppigere brukt. Som regel var det sangerne som selv skrev egne tekster.
Riddere i Frankrike (trubadurer) og Tyskland skrev tekst og musikk, men de fremførte det ikke selv. De fikk heller omreisende sjonglører til å fremføre det for dem. Dette var blant annet ballader som kunne forklare hendelser, eller rett å slett fortelle om en person fra den tiden. Det ble sunget om alt fra kjærlighet til natur og årstider. Mye av dette var dansemusikk, og bruktes ofte til ringdanser. Var sjonglørene så heldige å få stilling ved et hoff, ble de omtalt som Minstrel. Sangene de diktet var skrevet relativt enkle, altså enstemmige og skrevet ned uten noteverdier. Musikkforskere i senere tid mener at tekststavelsene bestemte rytmen i musikken. Når det er sagt, var denne type musikk ganske annerledes fra måten den gregorianske sangen var bygd opp uten faste rytmemønstre. Derimot hadde disse sangene faste rytmemønstre, flere vers og også en viss type refreng (omkved). Siden vi desverre ikke vet helt hvordan disse sangene ble framført er vi nødt til å skape oss et bilde av det, ved å se på gamle malerier og tekster. Vi kan tenke oss at de både brukte instrumenter, og ikke. Som regel viser bilder vi har sett fra denne tiden, at sangeren brukte et instrument. Minnesangerne (kjærlighets-sangerne på tysk) ble en paralell til trubadurene, med den forskjellen at minnesangerne fremførte verkene sine selv. Desverre er det, i de aller fleste tilfellene, ikke noe navn å knytte til de forskjellige tekstene og musikken fra denne tiden.
Vi vet de hadde en del instrumenter på denne tiden, og mange av dem ikke så ulike som de vi kjenner idag. De hadde både tre- og messingblåsere i form av tverrfløyter, blokkfløyter og panfløyter.
Gregoriansk sang:
Den tidligste kristne kirken i Europa overtok mye musikk fra de jødiske synagogene. Nå vet vi at noen av de første menighetene sang blant annet bibelske salmer. I tillegg ble det skrevet tekster på melodiske formler. Etter hvert var det mange slike formler, og pave Gregor den store (ca 540 - 604) satte i gang å systematisere musikken som ble brukt. Slik fikk også denne musikken navn etter Gregor den store; "gregoriansk sang". Musikken bruker et skalasystem som fortsatt brukes, og det kalles modale skalaer (også kalt kirketonearter på mer hverdagslig språk), og melodiske formler som var brukt av prester, kor og menighet i gudstjenester. Noen musikalske kjennetegn ved gregoriansk sang er at det er ingen bestemt taktart; rytmen blir bestemt av teksten, det er tonalitet; som er en av kirketoneartene, melodien beveger seg mye trinnvis eller i små sprang, musikken er a cappella, framføringen kan være antifonal eller responsorial og musikken framføres unisont. Først og fremst sang menighetene hymner som som regel var syllabiske, altså at det var én tone på hver tekststavelse. Der var prester og kor som tok seg av resitasjonen, og den kunne av å til være melismatisk, altså lange melodibiter på en stavelse i teksten.
Jeg har laget meg noen tanker om hva jeg syntes om musikken fra denne tiden, utifra noen lytteeksempler:
Eksempel 1: Mestersang - Hans sachs - Nachdem David war redlich und aufrichtig:
Denne sangen var helt uten komp, altså a capella. Dette, sammen med det faktum at det er mange hoppende, raske noter, gir en slags kirkelig følelse til sangen. Det er kun èn mann alene som synger, på tysk, og jeg føler denne sangen har en litt trist og klagende undertone. I denne sangen er det ofte mange noter på et ord. Den vekker ingen spesielle følelser hos meg, for jeg synes den er ganske tam, men samtidig syns jeg den er vakker.
Eksempel 2: Carlorff fra Carmina Burana (1936) - In taberna quando sumus:
I denne sangen er det flere menn som synger, og det er også komp her. Tempoet i sangen er raskt og her er det, i motsetning til den forrige sangen, en note per ord. Det er ikke flerstemt, og det er mye dramatikk i sangen. I hva jeg ser for meg som refrenget er sangen litt saktere rent tempomessig. Denne sangen gir meg assosiasjoner til krig, kanskje noen som vandrer mot kamp. Dette kan være ulempen med å ha sett for mye film, for det er slik jeg ser for meg filmmusikk der man, som sagt, vandrer mot kamp. Det er en veldig dyster sang som, for meg, skriker frykt og redsel. Utover i sangen blir den faktisk litt lystigere og litt "morsom". Jeg tror denne sangen går i 4/4 takt.
Eksempel 3: Goliard Vegantvise - fra Carmina Burana - Manuskriptet til taberna quando sumus:
Denne sangen har komp i form av, etter hva jeg hører, både blåsere, trommer og bjeller. Her får jeg følelsen av riddere. Det er flere som synger sammen, og samtidig en som "prater" teksten under det de andre synger. Jeg får ikke helt med meg om det er en fast rytme, men føler heller at rytmen er litt svevende. Denne sangen er også ganske dramatisk, og den er ganskelik i hele sangen. Jeg legger mine assosiasjoner til et type fengsel, kammer eller grotte. Det er mye akustikk. I tillegg får jeg assosiasjoner til henrettelse, men samtidig er sangen litt morsom, ennå så groteskt det kan høres ut.
Eksempel 4: Trubadur - Bernart de Ventadorn - Can vei la lauzeta mover:
Dette er en veldig rolig sang, som er akapella. Det er kun èn mann som synger, og i sangen syns jeg det er litt lange "pauser" for min del. Det er mye ekko og god klang, men ingen rytme. Alle disse punktene gjør at jeg finner sangen litt kjedelig. Det høres ut som at mannen som synger er en trist mann som kanskje synger en klagende sang om kjærlighet.
Eksempel 5: Trubadur - Bernart de Ventadorn - Quan i erba fresc:
Instrumentene jeg klarer å fange opp i denne sangen er "gitar"-lignende, men for tiden å tilsi ikke en gitar, og en panfløyte. Det er èn mann som synger og assosiasjonene jeg får handler kun om kjærlighet, i en brutal setting. Kanskje en død? Det er lite rytme, og heller ikke rytmisk i forhold til sang og instrumenter. Det er ingen store forandringer i sangen så den holder seg ganske mye lik gjennom hele. Den avslutter instrumentalt. Av en eller annen grunn får jeg litt følelsen av ville vesten som møter kina. Det er en trist og vakker sang, så litt for enhver smak.
Eksempel 6: Trouvere - Rikard "Løvehjerte"- Ja nuls om pres:
Her er det også det samme "gitar"-lignende instrumentet som i forrige sang, og om jeg ikke tar helt feil også en panfløyte. Her syns jeg det høres litt operaliknende ut, også bare èn mann. Jeg klarer ikke finne rytmen i denne sangen heller, og denne sangen syns jeg også er ganske trist. Sangeren har en veldig kraftig og flott stemme. Min første tanke til denne sangen var: "En ny dag som aldri kommer".
Eksempel 7: Trouvere (syngespill) - Adam de la Halle - Jai de Robin et Marion - Robin m'aime:
I denne sangen er det en kvinne som synger, til en forandring. Dette er en kjærlighetssang, det merker man både på hvordan hun synger men også på tittelen til sangen. Robin og Marion er jo i tillegg hovedkarakterene i den populære filmen "Robin Hood". Også i denne brukes "gitaren", som ikke er en gitar. Jeg tenker nesten at den utvikler seg til litt irsk-inspirert, kanskje med tanke på at det senere i sangen kommer rekkepipe (?) og fløyte. Mye muntre toner. Hele sangen avsluttes instrumentalt. I begynnelsen likte jeg ikke sangen så godt, for jeg mener den var treig. Men senere syns jeg den ble kjempe fin. Veldig fin og spennende sang.
Eksempel 8: Minnesang - Neidhart von Rovental - Wol dir liebe summerzeit:
Denne sangen er vanskelig å fange, for jeg føler det er en blanding av muntert og trist. Instrumentet klarer jeg heller ikke fange helt. Jeg lurer på om sangen kanskje går i 3/4 takt, men klarer ikke si for sikkert. Hele sangen er kun instrumental, og er en rask sang med mye energi. Jeg tror heller ikke det er feil at jeg får assosiasjoner til et hoff? Desverre syns jeg sangen ble litt kjedelig fordi den var mye av det samme. Jeg blir mest fanget når det er nye elementer i sangen som er spennende.
Eksempel 9: Minnesang - Walther von der Vogelweide - Ny alret lebe ich mir werdo:
Her er det sekkepipe og trommer som er "kreative". Der ser jeg for meg litt stomp-aktig? Sangeren er en mann med veldig sterk, kraftig røst. Sangen er på tysk. Den er veldig tolig og litt dyster. Sangeren synger nok om en person som var veldig stor, tror jeg. Det er ingen spesiell rytme, og også denne avsluttes rent instrumentalt.
Eksempel 10: Minnesang - Wislau von Ruegen - We ich han gedacht:
Her er det veldig vanskelig å høre instrumentet. Jeg tror det er et blåseinstrument, men jeg assosierer det med dagens techno tro det eller ei. Veldig komisk og gledesfylt sang. Sangeren synger veldig spesielt. Her brukes også rytmepinner i bakgrunnen. Sangen er veldig kort, men veldig morsom. Mannen som synger har veldig lys stemme for mann å være, og han synger også på tysk. Denne sangen fikk meg til å smile, og derfor liker jeg den også.
Middelalderen
Verdslig musikk fra middelalderen var i hovedsak representert av trubadurer, leikare og andre mennesker som brukte musikken til underholdning. Slik underholdning inneholdt dog ikke kun musikk, men ofte tryllekunst, akrobatikk og andre artige sprell.
Fra tid til annen var også denne type underholdningen fremført på et hoff, der de ble ansatt.
I begynnelsen av leikarenes tid var de datidens profesjonelle og dyktige musikere, men også "samfunnets utskudd". Men da byene vokste seg større ble også deres musikk hyppigere brukt. Som regel var det sangerne som selv skrev egne tekster.
Riddere i Frankrike (trubadurer) og Tyskland skrev tekst og musikk, men de fremførte det ikke selv. De fikk heller omreisende sjonglører til å fremføre det for dem. Dette var blant annet ballader som kunne forklare hendelser, eller rett å slett fortelle om en person fra den tiden. Det ble sunget om alt fra kjærlighet til natur og årstider. Mye av dette var dansemusikk, og bruktes ofte til ringdanser. Var sjonglørene så heldige å få stilling ved et hoff, ble de omtalt som Minstrel. Sangene de diktet var skrevet relativt enkle, altså enstemmige og skrevet ned uten noteverdier. Musikkforskere i senere tid mener at tekststavelsene bestemte rytmen i musikken. Når det er sagt, var denne type musikk ganske annerledes fra måten den gregorianske sangen var bygd opp uten faste rytmemønstre. Derimot hadde disse sangene faste rytmemønstre, flere vers og også en viss type refreng (omkved). Siden vi desverre ikke vet helt hvordan disse sangene ble framført er vi nødt til å skape oss et bilde av det, ved å se på gamle malerier og tekster. Vi kan tenke oss at de både brukte instrumenter, og ikke. Som regel viser bilder vi har sett fra denne tiden, at sangeren brukte et instrument. Minnesangerne (kjærlighets-sangerne på tysk) ble en paralell til trubadurene, med den forskjellen at minnesangerne fremførte verkene sine selv. Desverre er det, i de aller fleste tilfellene, ikke noe navn å knytte til de forskjellige tekstene og musikken fra denne tiden.
Vi vet de hadde en del instrumenter på denne tiden, og mange av dem ikke så ulike som de vi kjenner idag. De hadde både tre- og messingblåsere i form av tverrfløyter, blokkfløyter og panfløyter.
Gregoriansk sang:
Den tidligste kristne kirken i Europa overtok mye musikk fra de jødiske synagogene. Nå vet vi at noen av de første menighetene sang blant annet bibelske salmer. I tillegg ble det skrevet tekster på melodiske formler. Etter hvert var det mange slike formler, og pave Gregor den store (ca 540 - 604) satte i gang å systematisere musikken som ble brukt. Slik fikk også denne musikken navn etter Gregor den store; "gregoriansk sang". Musikken bruker et skalasystem som fortsatt brukes, og det kalles modale skalaer (også kalt kirketonearter på mer hverdagslig språk), og melodiske formler som var brukt av prester, kor og menighet i gudstjenester. Noen musikalske kjennetegn ved gregoriansk sang er at det er ingen bestemt taktart; rytmen blir bestemt av teksten, det er tonalitet; som er en av kirketoneartene, melodien beveger seg mye trinnvis eller i små sprang, musikken er a cappella, framføringen kan være antifonal eller responsorial og musikken framføres unisont. Først og fremst sang menighetene hymner som som regel var syllabiske, altså at det var én tone på hver tekststavelse. Der var prester og kor som tok seg av resitasjonen, og den kunne av å til være melismatisk, altså lange melodibiter på en stavelse i teksten.
Jeg har laget meg noen tanker om hva jeg syntes om musikken fra denne tiden, utifra noen lytteeksempler:
Eksempel 1: Mestersang - Hans sachs - Nachdem David war redlich und aufrichtig:
Denne sangen var helt uten komp, altså a capella. Dette, sammen med det faktum at det er mange hoppende, raske noter, gir en slags kirkelig følelse til sangen. Det er kun èn mann alene som synger, på tysk, og jeg føler denne sangen har en litt trist og klagende undertone. I denne sangen er det ofte mange noter på et ord. Den vekker ingen spesielle følelser hos meg, for jeg synes den er ganske tam, men samtidig syns jeg den er vakker.
Eksempel 2: Carlorff fra Carmina Burana (1936) - In taberna quando sumus:
I denne sangen er det flere menn som synger, og det er også komp her. Tempoet i sangen er raskt og her er det, i motsetning til den forrige sangen, en note per ord. Det er ikke flerstemt, og det er mye dramatikk i sangen. I hva jeg ser for meg som refrenget er sangen litt saktere rent tempomessig. Denne sangen gir meg assosiasjoner til krig, kanskje noen som vandrer mot kamp. Dette kan være ulempen med å ha sett for mye film, for det er slik jeg ser for meg filmmusikk der man, som sagt, vandrer mot kamp. Det er en veldig dyster sang som, for meg, skriker frykt og redsel. Utover i sangen blir den faktisk litt lystigere og litt "morsom". Jeg tror denne sangen går i 4/4 takt.
Eksempel 3: Goliard Vegantvise - fra Carmina Burana - Manuskriptet til taberna quando sumus:
Denne sangen har komp i form av, etter hva jeg hører, både blåsere, trommer og bjeller. Her får jeg følelsen av riddere. Det er flere som synger sammen, og samtidig en som "prater" teksten under det de andre synger. Jeg får ikke helt med meg om det er en fast rytme, men føler heller at rytmen er litt svevende. Denne sangen er også ganske dramatisk, og den er ganskelik i hele sangen. Jeg legger mine assosiasjoner til et type fengsel, kammer eller grotte. Det er mye akustikk. I tillegg får jeg assosiasjoner til henrettelse, men samtidig er sangen litt morsom, ennå så groteskt det kan høres ut.
Eksempel 4: Trubadur - Bernart de Ventadorn - Can vei la lauzeta mover:
Dette er en veldig rolig sang, som er akapella. Det er kun èn mann som synger, og i sangen syns jeg det er litt lange "pauser" for min del. Det er mye ekko og god klang, men ingen rytme. Alle disse punktene gjør at jeg finner sangen litt kjedelig. Det høres ut som at mannen som synger er en trist mann som kanskje synger en klagende sang om kjærlighet.
Eksempel 5: Trubadur - Bernart de Ventadorn - Quan i erba fresc:
Instrumentene jeg klarer å fange opp i denne sangen er "gitar"-lignende, men for tiden å tilsi ikke en gitar, og en panfløyte. Det er èn mann som synger og assosiasjonene jeg får handler kun om kjærlighet, i en brutal setting. Kanskje en død? Det er lite rytme, og heller ikke rytmisk i forhold til sang og instrumenter. Det er ingen store forandringer i sangen så den holder seg ganske mye lik gjennom hele. Den avslutter instrumentalt. Av en eller annen grunn får jeg litt følelsen av ville vesten som møter kina. Det er en trist og vakker sang, så litt for enhver smak.
Eksempel 6: Trouvere - Rikard "Løvehjerte"- Ja nuls om pres:
Her er det også det samme "gitar"-lignende instrumentet som i forrige sang, og om jeg ikke tar helt feil også en panfløyte. Her syns jeg det høres litt operaliknende ut, også bare èn mann. Jeg klarer ikke finne rytmen i denne sangen heller, og denne sangen syns jeg også er ganske trist. Sangeren har en veldig kraftig og flott stemme. Min første tanke til denne sangen var: "En ny dag som aldri kommer".
Eksempel 7: Trouvere (syngespill) - Adam de la Halle - Jai de Robin et Marion - Robin m'aime:
I denne sangen er det en kvinne som synger, til en forandring. Dette er en kjærlighetssang, det merker man både på hvordan hun synger men også på tittelen til sangen. Robin og Marion er jo i tillegg hovedkarakterene i den populære filmen "Robin Hood". Også i denne brukes "gitaren", som ikke er en gitar. Jeg tenker nesten at den utvikler seg til litt irsk-inspirert, kanskje med tanke på at det senere i sangen kommer rekkepipe (?) og fløyte. Mye muntre toner. Hele sangen avsluttes instrumentalt. I begynnelsen likte jeg ikke sangen så godt, for jeg mener den var treig. Men senere syns jeg den ble kjempe fin. Veldig fin og spennende sang.
Eksempel 8: Minnesang - Neidhart von Rovental - Wol dir liebe summerzeit:
Denne sangen er vanskelig å fange, for jeg føler det er en blanding av muntert og trist. Instrumentet klarer jeg heller ikke fange helt. Jeg lurer på om sangen kanskje går i 3/4 takt, men klarer ikke si for sikkert. Hele sangen er kun instrumental, og er en rask sang med mye energi. Jeg tror heller ikke det er feil at jeg får assosiasjoner til et hoff? Desverre syns jeg sangen ble litt kjedelig fordi den var mye av det samme. Jeg blir mest fanget når det er nye elementer i sangen som er spennende.
Eksempel 9: Minnesang - Walther von der Vogelweide - Ny alret lebe ich mir werdo:
Her er det sekkepipe og trommer som er "kreative". Der ser jeg for meg litt stomp-aktig? Sangeren er en mann med veldig sterk, kraftig røst. Sangen er på tysk. Den er veldig tolig og litt dyster. Sangeren synger nok om en person som var veldig stor, tror jeg. Det er ingen spesiell rytme, og også denne avsluttes rent instrumentalt.
Eksempel 10: Minnesang - Wislau von Ruegen - We ich han gedacht:
Her er det veldig vanskelig å høre instrumentet. Jeg tror det er et blåseinstrument, men jeg assosierer det med dagens techno tro det eller ei. Veldig komisk og gledesfylt sang. Sangeren synger veldig spesielt. Her brukes også rytmepinner i bakgrunnen. Sangen er veldig kort, men veldig morsom. Mannen som synger har veldig lys stemme for mann å være, og han synger også på tysk. Denne sangen fikk meg til å smile, og derfor liker jeg den også.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Musikk_i_middelalderen
http://www.middelalderfestival.no/Middelalderfestivalen/OmMiddelalderfestivalen/Middelaldermusikk/tabid/2432/Default.aspx
https://www.itslearning.com/Main.aspx?CourseID=113257